Etter å ha reist på Amcartreff i inn og utland har en tanke slått oss oftere og oftere - tenk om vi kunne ha hatt en bobil! Da kunne vi reist på treff lenger unna og overnattet på veien, vi hadde hatt huset på ryggen og klart oss selv, og vi kunne hatt med oss vår kjære hund :)
Så lenge hunden har "pass" og er vaksinert mot dvergbendelorm (dvergbendelorm er en parasitt som lever i hundedyr, og som i verste fall kan smitte mennesker, og da er den alvorlig, og med høy dødelighet. Selv om det er sjelden at mennesker smittes så er det en parasitt vi må prøve å unngå å få til Norge. Den er hittil ikke påvist her, men den finnes i Sverige. Vaksinen koster rundt 250-300 kroner).
Nok om det.
Altså - vi fant denne bobilen som var til salgs. Den var meget velholdt i forhold til alderen, den hadde stått innelagret og var nesten ikke brukt siden 2006. Eier virket meget seriøs, og etter mange timer og lange samtaler med ham, så ble vi enige om å kjøpe bilen.
Vi kjørte hjemmefra i halv titiden på kvelden og kjørte hele natten for å hente henne. Vi var framme kvart på åtte på morgenen, og fikk sett skikkelig over bilen, fikk ordnet alle papirer, omregistrering, og fikk hentet ut skiltene. Vi visste da vi kjøpte bilen, at varmeapparatet ikke var koblet til, etter at forrige eier hadde byttet ut V8 bensinmotoren til en V8 6,2 liter dieselmotor.
Vi hadde med oss godt med klær, og regnet med at dette ikke kom til å bli noe problem, det var jo ikke så kaldt heller (+2)! Så vi satte kursen hjemover - med sommerdekk selvfølgelig, man trenger jo som oftest ikke vinterdekk på bobiler. Glade og fornøyde kjørte vi hjemover!
Da vi hadde kommet ca halvveis, begynte det å snø..! Og kaldere og kaldere ble det i bilen. Men vi fortsatte ved godt mot. Det er jo sjelden det legger seg noe særlig med snø på veien så langt ut på året tenkte vi. Feil tenkt. Det snødde tettere og tettere, og til slutt tok nesten ikke vindusviskerne unna! Gemalen skulle på jobb dagen etter så det var ikke snakk om å ta inn på hotell til været var bedre - vi måtte hjem. Det endte med at jeg satt og hakket tenner og ristet av kulde mens gemalen med stivt blikk styrte mot målet - hjem til varmen!
Syv (!!) timer senere var vi endelig hjemme..da var det ingen av oss som hadde følelse fra knærne og ned, og tennene klapret fortsatt en time etterpå.
Den turen glemmer vi aldri ;)
Men vi fikk henne hjem, vår 1988 modell Chevrolet G30 Prelude, som fikk mellomnavnet Priscilla :)
Det er noen småting som må fikses før vi legger ut på de lengste turene, men ellers så står hun trygt og godt her hjemme. Det kommer mer om henne senere!
Stolt ny eier! Før turen hjem ;)
Proud new owner! Before the trip home ;)
Priscilla Prelude!
Having traveled around Sweden and Norway to different Amcar events (we are found of Amcars, both of us!) with our little old Mazda, has the thought hit us more and more often- what if we had a motorhome! Then we could have travelled much further away from home, and we could sleep in the comfort of our own little"minihome", and also we could bring our beloved dog with us :)
(As long as the dog has an "passport" for dogs, is chipped, and is vaccinated against "dwarf tapeworm" - it is a parasite that lives in dogs, foxes, wolves etc, and at the worst it can infect humans, It is a serious illness for humans, with high mortality. Although it is rare that people get infected with the paracite, it is a parasite we must try to avoid here. So far there is no evidence that the parasite exists here in Norway, but it is identified in Sweden. The vaccine for the dog costs around 250-300 N.kr).
Enough said about that.
So - we found this camper that was for sale. It was a very well maintained vehicle in spite of it´s age, and it had been stored in a garage, dry and warm. She was hardly used since 2006. The owner seemed very serious, and after many hours and many long conversations with him on the phone, we agreed to buy the car. It was stationed about 56000 kilometres from where we live.
We drove away from home about 21.30 in the evening and drove all night. We arrived at 07.45 in the morning and met the owner, examined the car - it seemed to be a great car - and we signed all the papers.
We knew when we bought the car, that the heater was not connected - due to that the previous owner had replaced the V8 petrol engine with a V8 6.2 liter diesel engine.
We had packed with us warm clothes, and thought that the temperature was not going to be a problem. (it was about + 2 degrees Celsius when we left), we agreed it was not that cold after all! Happy and satisfied we headed home.
When we were about halfway, it started to snow ..! And it got colder and colder in the car. But we still continued in good spirit. It is very seldom that it snows very much this time of year i Norway. So we were not very worried. Wrong thinking. It was snowing more and more, and finally the wipers could not keep the front window of the car clear! My belowed partner had to go to work the next morning, so stopping for the night in a hotel was not an option. We had to get home.
It ended with me sitting shaking of the cold and with rattling teeth, while my beloved man sat besides me with an determinited look on his face - he was going home! Home to the warmth!
Seven (!!) hours later we were finally home. None of us could feel our legs anymore. Our teeth were still rattling after an hour.
It is a trip we will never forget ;)
But we got her home, our
1988 Chevrolet G30 Prelude who we gave the middle name Priscilla :)
There are some small things that need to be fixed before we hit the road for the longest drives, but here she is, safe and sound, our Priscilla Prelude! Finally home!
More to come about her soon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar